Metode og datakilder

For hvert merke, hver modell og hvert år beregner vi en fordeling av kilometerstand og viser tre punkter: 10. persentil (lav), 50. persentil (median, det halvparten av bilene ligger under) og 90. persentil (høy). Intervallet er området der de fleste biler på den alderen havner.

Hovedfordelingen beregnes fra den anonymiserte britiske DVSA MOT-registreringen, som har en kilometerstand ved hver kontroll, men verken VIN eller personopplysninger. Den er en referanse for bilparken, ikke historikken til én bil. Den britiske registreringen er en stor, godt dokumentert referansebilpark og er tydelig merket som britiske data. Ved siden av den viser vi, der utvalget tillater det, det litauiske hjemmemarkedsintervallet beregnet fra TRANSEKSTA-kontroller, der vi bare bruker siste avlesning for hvert kjøretøy.

Vi publiserer et intervall bare når det bygger på minst 1 000 avlesninger. Grupper under den grensen holdes tilbake i stedet for å vises med tynt grunnlag. Den gjeldende utgivelsen dekker 471 sider for merke, modell og år, målt mot et litauisk datasett over bilparken med 2 345 modellgrupper.

Metodedetaljer for de britiske intervallene. Observasjonsår: 2023, fra de anonymiserte DVSA MOT-testresultatene for det året. Vi beholder klasse 4-kontroller (personbiler og lette kjøretøy) med en kilometerstand mellom 1 og 500 000 miles og et brukbart første bruksår fra 1995 til 2024. Året som vises på en side, er dette første bruksåret, ikke nødvendigvis produsentens årsmodell. Avlesningene grupperes etter merke, modell og første bruksår, og en gruppe kan inneholde gjentatte kontroller av samme bil. For grupper med mer enn 12 000 avlesninger anslås persentilene fra et jevnt reservoarutvalg på inntil 12 000 avlesninger trukket med et fast tilfeldighetsfrø (20260623), så de er tilnærmede. Det publiserte utvalget er antallet godkjente avlesninger, ikke reservoarets størrelse. Kildeavlesningene er i miles. Kilometerverdier regnes om ved innlesing med faktoren 1,60934 og rundes av til hele tall.

Metodedetaljer om de finske intervallene. Kilde: Traficoms åpne kjøretøydata, uttrekk fra 30. juni 2026 (CC BY 4.0). Et intervall er 10., 50. og 90. persentil av den siste kilometerstanden som er registrert i registeret på personbiler (klasse M1 og M1G) i trafikk i Finland på den datoen, gruppert etter året bilen først ble tatt i bruk, som kan ha vært i utlandet, så bruktimporterte biler er med. Filen har ingen avlesningsdato. Verdien er normalt avlesningen fra den siste periodiske kontrollen. Kasserte og eksporterte biler mangler, så de eldre gruppene beskriver bilene som er igjen. Avlesninger forkastes når de er tomme, når de er plassholderverdier som 999999, når de ligger under 1 000 km eller over 1 000 000 km, eller når de overstiger 150 000 km per år i alder. Første bruksår 2022 til 2026 er utelatt, siden mindre enn 95 % av disse bilene har en registrert avlesning ennå (de har ikke vært til kontroll). Grupper lagres fra 100 kjøretøy og vises på sider fra 1 000. Dette er en referanse til bilparken, ikke et anslag på den enkelte bilen, og den kan ikke sammenlignes én til én med de britiske eller litauiske intervallene. Datoene er ulike: Den finske verdien er den siste avlesningen i et registeruttrekk fra 2026, mens de britiske tallene er avlesninger fra kontroller i 2023. Biler med samme første bruksår er derfor flere år eldre i det finske tallet, og det alene gir titusenvis av ekstra kilometer. Et høyere eller lavere finsk tall viser ikke at finske biler kjøres mer eller mindre.

Oppdeling etter drivstoff. Radene med bensin og diesel bruker samme definisjon, regler om avvikende verdier, første bruksår og minste gruppestørrelse som intervallet med alle drivstoff, men teller bare biler der drivstoffet i registeret er bensin eller diesel og som ikke er registrert som hybrider (feltene drivstoff og hybrid i registeret, kartlagt med samme ordforråd som VIN-mønsterdekoderen). Hybrid, plug-in-hybrid, elektriske biler og gass- eller bifuel-biler vises bare i intervallet med alle drivstoff. Registeret lar hybridfeltet stå tomt på de fleste biler som først ble tatt i bruk til og med 2013, så noen få eldre hybrider uten markering kan være talt som bensin. I forhåndssjekken brukes et drivstoffspesifikt intervall når bilens drivstoff er registrert av et register, eller ellers er det typiske drivstoffet til VIN-mønsteret i det finske registeret (dette oppgis alltid når det gjelder), og ellers brukes intervallet med alle drivstoff og merkes som blandet. På sidene vises oppdelingen bare der begge drivstoffene har minst 1 000 kjøretøy. Lagrede drivstoffspesifikke grupper: 3 214.

Andelene som ikke består, gjelder første kontroll (første forsøk, ikke omkontroll). For den britiske tilnærmingen bruker vi MOT-kontroller i klasse 4: bestått er P eller PRS, ikke bestått er F, og avbrutte kontroller utelates. Hver andel sammenlignes med medianen for biler på samme alder i samme bilpark, slik at tallet leses som «høyere enn», «på linje med» eller «lavere enn» det typiske, ikke som en ren prosentandel. Andelen litauiske biler som ikke består første kontroll, vises fra TRANSEKSTA der utvalget tillater det.

For ett enkelt VIN-nummer legger den gratis kilometersjekken gyldige offisielle avlesninger på ulike datoer etter hverandre og markerer en mulig tilbakestilling bare når en senere avlesning er strengt lavere enn en tidligere. Vi utleder, anslår eller gjetter ikke en avlesning mellom registreringer, og vi markerer hull mellom sammenlignbare avlesninger. Motstridende verdier samme dato vises, men holdes utenfor sammenligningene. Tsjekkiske kontrolleksporter mangler enhet. Innenfor det importerte datointervallet vårt behandler vi disse verdiene som kilometer i sammenligninger av tilbakestilling og hull, og merker dem «enhet ukjent – sannsynligvis km». Berørte vurderinger opplyser om denne antakelsen. Disse avlesningene inngår ikke i veiledningen om kilometerstand for modellen. Andre avlesninger må ha kjent enhet før de brukes i sammenligninger. Valgfrie britiske skiltresultater er adskilt: de viser ikke at skiltet hører til det innskrevne VIN-nummeret. Et varsel er en grunn til å undersøke nærmere, aldri et bevis på svindel. Et resultat uten varsel er ingen garanti.

Separat, på modellnivå, oppgir vi forekomsten av tilbakestilte kilometerstander i bilparken fra den litauiske kontrollregistreringen: andelen biler med to eller flere avlesninger der en senere avlesning på et tidspunkt ligger under en tidligere. Fordi kontrolldatoene er nøyaktige bare til uke, og fordi inntastingsfeil gir støy, viser vi andelen med nedgang på mer enn 5 000 km ved siden av den rå andelen, slik at tallet ikke overdrives. Dette er sammenheng for bilparken, aldri en dom over en enkelt bil.

New Yorks DMV-kontroller: Bare delstaten New York: ukentlige data for de siste fem årene. Miles regnes om til km. En avlesning på null kan bety manglende eller defekt kilometerteller og sammenlignes ikke. Inntastingsfeil er mulige, og at ingenting er funnet, betyr ikke at historikken er ren. Ingen historikk om eierbevis (title), skader eller service.

Kjøretøysjekkene bruker egne offisielle kilder: DVSA MOT søker i britisk MOT-historikk etter registreringsnummer, og resultatene for skiltet kobles ikke til VIN-nummeret. ISTP publiserer tsjekkiske daglige eksporter av kontrolldata. Vår lokale import dekker bare datoene som vises i rapporten, så et manglende treff er ikke en fullstendig nasjonal historikk. eSyn gir danske kontrollrapporter for en valgfri, begrenset pilot som brukeren selv utløser med VIN, når den er koblet til. Bekreft hvert resultat mot originalrapporten.

Signalene om tilbakekallinger kommer fra tre uavhengige registre i EU-markedet: EUs varslingssystem Safety Gate, den tyske KBA-databasen over tilbakekallinger og forekomsten av åpne tilbakekallinger i nederlandske RDW. Vi oppgir hver kilde for seg og legger dem aldri sammen: de bruker ulike registre og ulikt omfang, så et Safety Gate-varsel og en KBA-aksjon kan beskrive samme feil eller ulike feil. Kildene har ikke VIN-områder, så et treff på modellnivå er veiledende og ikke en påstand om at det gjelder akkurat dette VIN-nummeret. Kontroller enhver tilbakekalling hos produsenten mot den aktuelle bilen.

CO2 og drivstoff- eller energiforbruk er typegodkjenningstall fra Det europeiske miljøbyråets overvåking av nyregistrerte biler etter forordning (EU) 2019/631, oppgitt som et gjennomsnitt vektet etter registreringer per merke, modell og drivstoff. Forbruket ved typegodkjenning ligger under det faktiske, så et anslag over driftskostnader som bygger på det, bør leses som et minimum, ikke som et løfte.

Den gratis VIN-dekoderen henter spesifikasjoner fra NHTSA vPIC og et eget mønsterkart. Produsentkoden (WMI) i henhold til ISO 3780 peker på en produsent og landet den er tildelt. Det er ikke nødvendigvis monteringsstedet. Vi viser fabrikksted bare når en kilde oppgir det. Vi viser bare kjøretøyfakta, aldri eier- eller personopplysninger, og vi avviser aldri et europeisk VIN-nummer på grunn av en amerikansk kontrollsiffersjekk. Et modellnavn vises bare ved et eksakt mønstertreff. Ellers viser vi en modellfamilie eller merke og fabrikk og tilbyr en lenke ut til en egen dekoder, i stedet for å påstå en falsk presisjon.

Når et VIN-mønster også finnes i det åpne finske kjøretøyregisteret (Traficom, CC BY 4.0), samler vi de registrerte kjøretøyene som deler det, i en tabell. Den kan gi en modell, pluss typisk drivstoff, motorstørrelse, effekt, karosseri og elektrifisering, og tidsrommet de kjøretøyene først kom i bruk. Dette beskriver mønsteret, ikke denne bilen: motorstørrelse og effekt avviker for noen få prosent av kjøretøyene hos enkelte merker. Når registeret er uenig med modellen fra en annen dekoder, sier rapporten fra om det og nevner begge. Registerdata brukes også til å holde tilbake en årsmodell som ikke kan passe til mønsteret.

Det niende tegnet er et kontrollsiffer i nordamerikanske VIN-nummer. Europeiske VIN-nummer kan bruke den plassen annerledes, så et avvik alene gjør ikke et europeisk VIN-nummer ugyldig. Denne tekniske kontrollen er verken et funn i bilens historikk eller bevis på at VIN-nummeret er ekte.

Rapporten viser tilgjengelige spesifikasjoner og utelater tomme felt. Antallene for identifikasjon, drivlinje og opprinnelse viser hvor mange felt som ble returnert. De er ikke tillitspoeng. Et mønstertreff bekrefter ikke denne bilens fabrikkutstyr, farge eller individuelle produksjonsopplysninger.

Fordelinger for bilparken er samlede tall for mange biler, ikke historikken til én bil. Tall for tilbakekallinger og CO2 på modellnivå beskriver en modell eller en produksjonsperiode, ikke et bestemt kjøretøy. En forhåndssjekk er et verktøy for en første vurdering: den leser det det offisielle registeret inneholder, og sier fra om det den ikke vet. Se over bilen og papirene før du kjøper.

For å ta dette i bruk kan du bla i typisk kilometerstand etter modell eller sjekke én bil med VIN-nummeret for å se dekodede opplysninger og eventuelle tilgjengelige kjøretøyregistreringer.